Hvem står du skulder ved skulder med når strømmen går, matprisene eksploderer eller nettet stanser?
Beredskap er ikke bare noe staten har, det er noe vi er når vi har kunnskap, innflytelse og mulighet til å handle.
Vi har for lite reell medbestemmelse for dem som faktisk blir berørt. Vi har matsystemer og energimarked som gjør vanlige folk til tapere, kommuner som får stort ansvar uten nok ressurser, og unge som både skal studere, jobbe og håndtere uro i verden uten å kjenne at de har makt.
Et samfunn der folk er informerte, kritiske og deltakende står sterkere i krise enn et passivisert samfunn.
Demokratisk deltakelse, åpenhet og medbestemmelse er en del av totalforsvaret vårt, på linje med matberedskap, energi, cyber og militært forsvar.
Studenters økonomi, psykiske helse og akademiske frihet er beredskap. Fordi uten unge mennesker som har råd til å studere, som orker å tenke klart og som tør å være uenige, står vi svakere både mot desinformasjon og mot autoritære krefter.
For meg handler beredskap om tre nivåer som henger sammen:
• Hjemmet
At folk faktisk har mat, vann, medisiner, et økonomisk handlingsrom og et nettverk rundt seg. Ikke fordi staten sier det i en brosjyre, men fordi politikken gjør det mulig.
• Lokalsamfunnet
At vi bygger opp lokale matsystemer, frivillighet, beredskapslagre og samarbeid, slik at vi ikke står alene når det smeller. At skoler, studiesteder, bønder, næringsliv og frivillighet ses som del av beredskapen, ikke som separate siloer.
• Nasjonen
At vi har et totalforsvar, et transportsystem og en energipolitikk som er bygget for kriser, ikke bare for kortsiktig lønnsomhet. Og at vi har en politisk kultur der folk kan holde oss ansvarlig hele tiden, ikke bare hvert fjerde år.
Hvis vi mener alvor med beredskap, må vi også mene alvor med løsningene:
• Norge skal ha nasjonale beredskapslagre av mat som holder minst ett år.
• Vi må sikte mot reell, høy selvforsyning på mat, ikke være fornøyde med rundt halvparten slik regjeringen satser på.
• Matprisene må ned, fordi et folk som ikke har råd til mat, aldri kan være trygt.
• Energi er infrastruktur og beredskap, ikke bare en vare. Vi må skal ha kostpris på strøm til norske husholdninger og til næringslivet, så kan vi selge overskuddet.
• Veinettet og tognettet er også beredskap. Når de stopper, stopper forsyningslinjene.
• Når vi bygger boliger, må vi tenke beredskap samtidig, med løsninger for tilflukt og lagring av mat og utstyr.
• Norge skal ha egen produksjon av kritiske medisiner, slik at vi ikke står helt prisgitt globale kjeder når krisen kommer.
Beredskap er hverdagsvalgene våre, systemene vi bygger, og graden av tillit og innflytelse folk faktisk har.
I dag klokken 10 til 11 sitter jeg i panel sammen med ekspert på (mat)beredskap Arne Dulsrud og Prorektor for samfunnsforbedringer, Carl Thodesen fra OOsloMet - Oslo Metropolitan University ekspert på sikkerhet, styring og regulering Tereza Østbø Kuldova, representant for Norsk studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold og forsker Kristin Reichborn-Kjennerud leder panelet. Gjennom panelet får du økt innsikt i hvordan du skal forholde deg når katastrofen oppstår.
Jeg tar med meg dette inn i samtalen: at beredskap handler om folk, makt og mulighet til å handle, ikke bare om planer på papiret.
Har du et spørsmål om beredskap, mat, energi eller demokrati, skriv det gjerne i kommentarfeltet, så tar jeg det med inn i diskusjonen. 💬
#fyp #norge